Ricoh GR – mitt favoritt kompaktkamera

Ricoh GR

Etter å ha brukt Ricoh GR i over et halvt år kan jeg konkludere med at det er blitt et meget hyggelig bekjentskap. I dette innlegget skal jeg oppsummere mine opplevelser med kameraet og begrunne hvorfor det har blitt min faste følgesvenn. Jeg skal også nevne to mulige konkurrenter i form av Fujufilm X100 og Sony rx100 og hvorfor man skal ta de med i vurderingen hvis man er på jakt etter en ny kompakt i toppsjiktet.

La oss starte fra begynnelsen. GR er ikke et helt nytt konsept, men fortsettelsen på en suksessrik serie med filmkameraer som begynte  i 1996. Takket være en kombinasjon av beskjeden størrelse og skarpt objektiv ble  GR kameraene raskt en suksess. Kameraets raske autofokus og ergonomisk utforming sørget for at man ikke sløste med kostbar tid hvis et motiv plutselig skulle dukke opp. Disse egenskapene gjorde GR til en favoritt for reise- og gatefotografer. Alle disse egenskapene ble videreført til den første digitale versjonen som kom i 2005.

I den nyeste versjonen som ble lansert i 2013 har kameraet fått den store APS-C sensoren. Sensorer  på denne størrelsen har lenge vært forbeholdt de langt større speilreflekskameraene og det er derfor ganske utrolig at man nå får en slik sensor i et lommekamera.  La oss ta en rask titt på de viktigste funksjonene og egenskapene:

  • APS -C sensor uten AA filter
  • 16 mpx oppløsning
  • Fast vidvinkelobjektiv med blender f2.8 og brennvidde 28mm (i 35mm ekvivalent)
  • Rask oppstart og autofokus
  • God tilgang til de viktige funksjonene takket være dedikerte knapper og hjul
  • Blitssko for optisk søker eller blits
  • Diskré og ergonomisk design som gjør at kameraet kan brukes med en hånd
  • Produserer RAW filer i DNG format

De som vil se komplett liste med spesifikasjoner kan besøke nettsiden til importøren.

Bildekvalitet

Det er kanskje den viktigste egenskapen for meg og derfor den avgjørende årsaken til å bruke et kompaktkamera fremfor en smarttelefon. Bildekvalitet er i stor grad avhengig av størrelsen på bildesensoren. Det kommer spesielt frem når man tar bilder i dårlig lys og blir tvunget til å bruke høye ISO verdier. Den store sensoren til GR kommer virkelig til sin rett og leverer strålende kvalitet. Objektivet skal også ha sin velfortjente del av skrytet. Det er veldig skarpt selv på største blender og sørger for at sensoren får vise sine fremtredende egenskaper.

Bildekvaliteten er på høyde med det man forventer av et speilreflekskamera i denne prisklassen, og er flere trinn over det man vanligvis er vant med fra et kamera på denne størrelsen. DxO er et selskap som spesialiserer seg i test av kamerasensorer, i deres tester er GR sensoren faktisk bedre enn for eksempel Canon 70D og flere andre speilreflekskamera i samme prisklasse.

Praktisk bruk

GR imponerer ingen med sitt utseende, her er det ingen stilig retrodesign eller fancy materialer. Istedenfor blir man møtt av et helsvart og “kjip” utforming. Men utseende kan som kjent bedra, det er også tilfellet her. Kamerahuset er nemlig laget av magnesium noe som gjør det lett og robust. Utformingen av huset gjør at det ligger meget godt i hånden uten at det går utover størrelsen.

Noe av det jeg liker best med GR er at det kan enkelt betjenes med en hånd. Ergonomien er utmerket og alle knappene ligger akkurat der der skal. Kameraet er veldig intuitivt i bruk og kan enkelt betjenes uten at man ser på knappene. De fleste knappene kan også programmeres etter eget ønske. Tilpasningsmuligheten gjelder også menyer og skjerminformasjon. På denne måten kan man enkelt tilpasse kameraet til egne preferanser.

Noen avanserte kompaktkamera har objektivlokk som må taes av før kameraet kan brukes. På GR er denne beskyttelsen innebygget i objektivet, i likhet med det man er vant med fra billige kompaktkamera. Det er kanskje en liten ting, men det eliminerer et lite irritasjonsmoment som et løst objektivlokk ofte kan være.

Ricoh har valgt å ikke kaste seg på trenden med trykkskjerm, men har heller valgt å gi de viktigste funksjonene dedikerte knapper og hjul. Det er et stort pluss i min bok, da det gir en rask og intuitiv betjening av kameraet.

På toppen av kameraet finner vi et modushjul som vi er vant med fra speilreflekskamera. I tillegg til de sedvanlige PASM modusene har man også den Pentax spesifikke TAv modusen, som er en manuell modus med auto ISO.  Det finnes også en filmmodus og 2 minnebanker for egne valg (MY1 og MY2).

Displayet på 3 tommer byr på hele 1.230.000 bildepunkter , noe som sørger for et skarpt og klart bilde. Displayet kan også vise både horisontal og vertikal vater og man har derfor ingen unnskylding for bilder med skjev horisont. 

GR har ikke innebygget wi-fi modul, men det finnes støtte for Eye-Fi kort slik at man kan sende bilder direkte til mobiltelefonen. En meget nyttig funksjon for oss som liker  instagramm 🙂

Island

Eksempelbilde tatt med GR

 

Skulle jeg nevne noen negative ting med kameraet må det være autofokusen som kan være litt treg i mørke omgivelser. Det finnes heldigvis kur for dette. Har man god tid, f.eks ved landskapsfoto i skumringen kan man enkelt fokusere objektivet manuelt. Objekivet kan også låses på uendelig fokus, noe som er veldig nyttig ved for eksempel fotografering av stjernehimmel. Har man dårlig tid kan kameraet forhåndsfokuseres på valgt avstand, for eksempel 5 eller 10 meter, så kalt Snap Focus. Kameraet vil da være låst til denne fokusavstanden selv om det blir slått av. Når kameraet blir slått på kan bildet taes øyeblikkelig fordi fokusen er allerede låst. En meget nyttig funksjon for rask gatefotografering.

Livet med fast objektiv

Det som skiller GR fra mesteparten av kompaktene på markedet er fast objektiv, man er låst til brennvidden på 28mm. Denne begrensningen kan ved første tanke virke skremmende. Forbrukere har i lang tid blitt oppdratt til å tro at zoom (i tillegg til antall megapiksler) er de viktigste egenskapene til et kamera. Men er zoom egentlig så viktig? Det kommer selvsagt på tiltenkt bruksområde, men jeg tør å påstå at for folk flest™ er det viktigere med et lyssterkt objektiv enn zoom.

Denne påstanden kommer selvfølgelig an på tiltenkt bruk. For å finne ut om jeg egentlig trengte zoom sjekket jeg mine gamle bilder som er tatt med kompaktkamera (Det er veldig enkelt hvis du bruker Lightroom, sorter bildene dine slik at bare bilder tatt med kompaktkamera vises, du vil deretter se fordelingen mellom de forskjellige brennviddene) Fasiten var at over 90% av bildene var tatt med objektivet på størst vidvinkel. Det vil si at jeg så å si aldri brukte zoommuligheten selv om den var der. Det skyldes både min bildestil, men også ønske om best mulig bildekvalitet. Zoom objektivene har som regel mindre blendere i zoom enden noe som krever bruk av høy ISO og dermed også dårligere bildekvalitet.

Jeg er derfor storfornøyd med å bytte ut dunkelt zoomobjektiv med et lyssterkt fastobjektiv.

travers_blogg-20

Kompakt størrelse og utmerket bildekvalitet gjør GR til en ideel reisekamerat

Jeg kan likevel innrømme at vidvinkel ikke passer til alle motiv og situasjoner. GR er ikke et kamera som egner seg godt for tette portretter eller fotografering av objekter på lang avstand. Til slike formål må man ha et objektiv med lengre brennvidde, slik som f.eks RX100 i avsnittet under. Men det betyr selvsagt ikke at GR er ubrukelig til den slags, det stiller bare større krav til fotografen. Noen ser på det som en begrensning – jeg ser på det som en utfordring. En utfordring som motiverer til kreativ vekst og forbedring.

Konklusjon

Ricoh GR fremstår først og fremst som et perfekt kamera for en viderekommen og krevende bruker som ønsker topp bildekvalitet og ergonomi i en kompakt pakke. Det finnes imidlertid også en velfungerende AUTO modus, noe som gjør at kameraet kan brukes av alle uansett nivå.

Hvorfor ikke Fuji X100S

Jeg kan gjerne starte med å innrømme at Fuji X100 (S, T) er et utrolig bra kamera på alle måter. Takket være et skarpt objektiv, en fantastisk søker og rask autofokus. Men den største fordelen er kanskje den nydelige fargereproduksjonen man får fra Fujis etterhvert velkjente X-trans sensor. Fujis omfattende ekspertise innen produksjon av fargefilm har sørget for at man kan få flotte bilder med nydelige farger rett ut fra kamera.

Blant X100 ulemper i forhold til GR har man en økt størrelse og pris. Spesielt den økte størrelsen var avgjørende for meg. Jeg ønsket nemlig et kamera som kunne legges i en bukselomme og da blir X100s litt for stort.

Ricoh GR vs Fuji X100(Bilde: camerasize.com)

Ricoh GR vs Fuji X100 (Bilde: camerasize.com)

X100S er kamera som lett kunne erstatte et stort og avansert speilrefleks for veldig mange brukere der ute. Ikke minst ville det sannsynligvis føre til bedre bilder også. Jeg synes forøvrig at Fujifilm gjør mye riktig og har et utrolig bra modellutvalg. Dessverre er folk altfor låst til dogmene velger derfor å kjøpe et digert og traust speilrefleks istedet /rant/

For de som kan akseptere størrelsen er X100S et meget bra valg. Det er også det beste valget for de som ønsker et kompakt kamera med optisk søker.

Hva med Sony rx100 (mk I,II og III)

RX100 har rukket å komme ut i 3 utgaver. Når versjon I kom ut i 2012 ble det raskt kåret til et av de beste kompaktkameraene på markedet.

Ricoh GR vs Sony RX100 (Bilde: camerasize.com)

Baksiden på Ricoh GR vs Sony RX100 (Bilde: camerasize.com)

Bildekvaliteten er veldig bra takket være et skarpt objektiv og den relativt store sensoren på 1″. Det er mindre enn APS-C sensorene som står i Ricoh og Fuji, men er fortsatt større enn de man finner i de rimelige kompaktene, og betydelig større enn det man finner i en smarttelefon.  Versjon II og III har den samme sensoren, men versjon II har blitssko, og versjon III har bedre objektiv og søker (men ikke blitssko) For oversikt over forskjellene kan man lese denne artikkelen.

Bruk av “liten” sensor gjorde at Sony kunne få plass til et  zoomobjektiv uten å øke størrelsen. Hvis kompakt størrelse og muligheten for zoom er viktig vil Sony RX100 serien være det naturlige valget.

Og vinneren er?

Et kamera vil alltid utgjøre et kompromiss mellom størrelse, bildekvalitet og egenskaper. Produsentene av kameraene ovenfor har valgt å løse denne problemstillingen på forskjellige måter:

Ricoh har droppet søker og zoom for å lage et kamera som leverer best mulig bildekvalitet i en kompakt utførelse.

Fuji har også bildekvalitet som topp prioritet, men de har valgt å inkludere optisk søker, noe som går på bekostning av størrelse og pris.

Sony har valgt å lage et kamera med både zoom og søker, men for å beholde den kompakte størrelsen måtte de gå ned i størrelse på sensoren, noe som gir litt dårligere bildekvalitet enn Ricoh og Fuji

Hvilken formel som er best er opp til hver enkel å vurdere. Der er derfor opp til deg å kåre vinneren.