20
2014Test av Fotokor-1, filmkamera fra 1930-tallet
I denne posten vil jeg skrive om et filmkamera fra 1930-tallet og hvordan det er i bruk.
Kameraet er laget i Sovjetunionen på GOMZ fabrikken i byen som da het Leningrad. Nå heter byen Sankt-Petersburg og landet er Russland. Modellen heter Fotokor-1. Navnet er forkortelse for fotokorrespondent, noe som gir et godt pekepin på hvem som var den tiltenkte målgruppen. Som med mange andre russiske kamera er dette en kopi av vestlig design, i dette tilfelle Zeiss Ikon.
Mens Zeiss`en ble laget for hånd med kjent tysk presisjon ble Fotokor laget med langt dårligere materialer og betydelig lavere kvalitetskontroll. Til gjengjeld var produksjonen meget effektiv og det ble produsert over en million slike kamera mellom 1929 og 1941 . Den banale grunnen til at jeg har valgt å bruke akkurat fotokor-1 er fordi jeg fikk det gratis av min far. Så kameravalget var egentlig gitt før prosjektet startet.
Skulle man kjøpe et tilsvarende kamera så ligger prisen på ca 1500,- kroner på Ebay. Da får man et kamera i god stand, en bæreveske og gjerne noen filmholdere. Går man på loppemarked i Russland eller et annet land i Øst-Europa er det mulig å finne et fint eksemplar til en brøkdel av prisen. På grunn av den dårlige kvaliteten vil jeg ikke anbefale det til noen som faktisk har tenkt å bruke det til fotografering. Men det gjør seg godt i bokhyllen, så det er et utmerket suvenir hvis man finner det til en billig penge.
Tekniske spesifikasjoner
Kamera er selvsagt fullstendig analogt. Man har valget mellom 4 lukkertider (25-50-100-B) og 6 blendere (f4.5-6.3-9-12.5-18-36.25). Fokuseringen gjøres ved å trekke ut belgen og dermed flytte objektivet i forhold til filmplanet.
Belgen og objektivet kan trekkes helt inn i kamerahuset og kameraet kan da foldes sammen. På den måten blir det veldig kompakt og bærevennlig. I tillegg til selve kamerahuset trenger man filmholdere. I hver holder er det plass til et ark med 9×12 cm film. Jeg har 3 sånne, noe som betyr at jeg kan kun ta 3 bilder før jeg må gå hjem og fremkalle filmene. Fotograferingen må derfor planlegges med litt mer omhu enn når man skyter digitalt og har et minnekort på 64GB 🙂
Kameraet er faktisk utstyrt med en liten vater slik at man kan lettere plassere det helt beint. Så selv om man bruker et så gammelt kamera finnes det ingen unnskyldning for å ta bilder med skjev horisont 🙂
Film
Kamera bruker såkalt planfilm i størrelse 9×12 cm. Planfilm betyr at hver eksponering foretas på et eget ark med film. Hvert ark må legges inn i en filmholder og settes inn i kamera når bildet skal taes. Det gir en stor fordel i at hvert negativ kan fremkalles individuelt. I motsetning til film på rull, der hele rullen må fremkalles samtidig. Ulempen er selvsagt at antallet bilder en kan ta er begrenset til antall filmholdere. Når all film er eksponert må man til et mørktrom for å “lade om”.
Siden jeg aldri har brukt dette kamera før er det greit å starte med litt rimeligere film. Valget falt på Fomapan som koster 220,- kroner for 50 ark frakt inkludert.
For selve prosjektet ønsket jeg film av best mulig kvalitet og valgte derfor en Ilford film som jeg har gode erfaringer med, nemlig Delta 100.
Prisen er 450,- for 25 ark kjøpt av Antonio Stasi i Bergen.
Hvordan det er å bruke et 85 år gammelt kamera kan du lese i neste post.