I tiden før digitalalderen var mørkeromsarbeid en naturlig del av den fotografiske prosessen. Nå til dags er det bare de spesielt interesserte som forsatt bruker film og det er enda færre som faktisk fremkaller filmen selv. Jeg kan forstå hvorfor – det er tidkrevende og krever i tillegg spesielle ferdigheter og fasiliteter. Men det er nettopp disse utfordringene som gir en enda større mestringsglede når man faktisk har klart å printe sitt første bilde. Akkurat den gleden har jeg planer om å oppleve i nærmeste fremtid ved å gjennomføre prosjekt “Mørkerom”

Oppskriften på suksess

Jeg er ikke fremmed med å bruke filmkamera, men jeg har tidligere overlatt fremkallingen til noen andre. Denne gangen skal jeg stå for hele prosessen fra bildet blir tatt til det henger ferdig på veggen.

Dette prosjektet handler ikke om å lage noe spesielt eller nyskapende. Jeg er heller ikke en purist som mener at bare analoge bilder kan rettmessig kalles for fotografier. Jeg er stor tilhenger av både digitalfoto og etterbehandling. For meg handler dette først og fremst om gleden ved å skape noe med sine to hender. Men jeg skal ikke legge skjul på at jeg blir ekstra fornøyd hvis jeg ender opp med et par severdige bilder også.

En naturlig start på prosjektet er å besøke mørkerommet som jeg får låne som medlem i Bergen Kameraklubb.

Lokalet ligger på et fritidssenter i nærheten av Vestkanten. Det er egentlig en ombygget garderobe til et tilfluktsrom. Fortid som garderobe høres kanskje ikke ut som det beste utgangspunktet, men det gir klare fordeler i form av godt avtrekk og god tilgang på vasker med rennende vann. Begge deler er høyst nødvendig når man jobber med kjemikalier. Så selv om rommet er noe gammelt og slitt er det full bruktbart til sitt formål. Kanskje har det kommet noe bra ut av den kalde krigen likevel 🙂

Forstørrer og mørkeromslys

Trenger man egentlig et mørkerom? Hvis man kun skal drive med fremkalling av film kommer man langt med en fremkallingstank, målebeger og termometer. Selve rommet skal være utstyrt med en vask og god ventilasjon. Noe som ikke er ulikt et helt vanlig baderom eller kjøkken. Faktisk så trenger ikke rommet engang å være mørkt, trass i navnet. Man kan nemlig bruke en mørkeromspose til å håndtere lyssensitiv film. Så hvis planen er å stoppe ved fremkallingen for å deretter skanne filmen til videre digital behandlng kan man egentlig klare seg med veldig begrensede midler. Man må huske på at flere av fremkallingskjemikaliene kan være giftig, så man må være forsiktig med å ikke eksponere seg selv og omgivelsene for skadelige stoffer. Derfor vil et  dedikert rom selvsagt være best.

Det som stiller høyere krav til fasiliteter er forstørrelse av film på fotopapir. Da trenger man en fortsørrer og flere trau til fremkallingskjemikalier. En god forstørrer tar mye plass, da er det godt å ha et dedikert rom til å operere den. Siden jeg skal ta meg av hele prosessen inkludert forsørrelse så er jeg veldig glad for å ha fått tilgang til mørkerommet.

Neste skritt er å få en film å jobbe med. Skal skrive mer om valg av kamera og film i neste innlegg. Når filmen er ferdig eksponert skal jeg skrive om fremkalling, printing og montering.

Tips:
Butikk i Bergen med godt utvalg i analoge kamera, film og kjemikalier: Antonio Stasi
Internettbutikk for de som ikke har anledning til å beøske Stasi: Fotoimport
Oversiktlig og informativ nettside til en film og kjemikalie produsent: Ilford
Fotoklubb med eget mørkerom og et inspirerende miljø: Bergen Kameraklubb 

Mer om analog fotografering:
DEL 2: Valg av kamera
DEl 3: Lysmåler og  film
DEl 4: Fremkalling
DEL 5: Forstørrelser på papir

Flere bilder fra mørkerommet: