I shoot a little bit, maybe two rolls, medium format, which is 20 pictures, and if it’s not working, I change the position.

Annie Leibovitz

Vel, jeg er ikke like effektiv som Annie. Derfor har jeg brukt hele 4 måneder på å eksponere en rull med film. Det er hele 15 bilder! Dette innlegget skal imidlertid ikke handle om mine kreative begrensninger, men om fremkalling av film.

Etter at den ferdig eksponerte filmen ble tatt ut av kamera og forseglet gikk turen til mørkerommet. Jeg fikk selskap av Thor som også hadde med seg et par filmer han ønsket å fremkalle. 2 hoder er bedre enn èn, noe vi fikk erfare opptil flere ganger den kvelden. Spesielt fordi at et ekstra hode som regel kommer med et sett ekstra hender.

Eksponert 120 film klar for fremkalling

Vi brukte Paterson fremkallingsutstyr. Det virker som om det er det mest brukte systemet som finnes på markedet. Det består av en rund beholder, filmspoler, en slags trakt, et lokk og et lite men meget viktig plastrør. Man bruker det på følgende vis: filmen blir tredt på spolen. En eller flere spoler blir plassert i tanken. Plastrøret plasseres i midten av spolene. Poenget med røret er å hindre at lys kommer inn i beholderen og eksponerer filmen. Deretter legger man på trakten. Når alt er satt sammen kan man helle væske inn i tanken via trakten uten at lyset kommer inn. Overskytende væske renner ut langs sidene i tanken. På den måten kan fremkallingen utføres med lyset på uten at filmen blir ødelagt. Det er utvilsomt en fordel når man holder på med kjemikalier 🙂

Kjemikaliene som ble brukt: Fremkaller, stopp og fiks

Av kjemikalier trenger man 3 ting:

Fremkaller – Vi brukte Ilford Ilfosol 3. Det finnes en mengde alternativer på markedet, men med tanke på vår begrensede kunnskap valgte vi å følge anbefalingen fra produsenten av filmen. Denne fremkalleren kan bare brukes en gang.

Stopp – som navnet tilsier så stopper dette kjemikaliet fremkallingsprosessen. Vårt trygge valg var Ilfostop. Dette er et kjemikalie som kan erstattes ved utstrakt bruk av skylling i rennende vann. Fordelen med bruk av Stopp er at det forlenger levetiden til Fiks.

Fiks – gjør at emulsjonen på filmen “stivner”. Filmen er ikke lenger lyssensitiv. Vi brukte Rapid fix. Man bruker ganske mye av dette kjemikaliet (blandes 1:4) men til gjengjeld kan det brukes flere ganger.

Tilslutt ble negativene skylt i rennende vann. Vi brukte anvisningene på Ilford sin fremkallingstabell som referanse for virketider og blandingsforhold. I et øyeblikk av nedsatt oppmerksomhet la vi ikke merke til at vi brukte Ilfosol 3 og ikke Ilfosol S som tabellen refererer til. Forskjellen i fremkallingstidene var heldigvis ikke så stor til at negativene ble ødelagt.

Film på fremkallingsspolen

Den vanskeligste delen av prosessen var utvilsomt å få tredd filmen inn på fremkallingsspolen. Poenget med spolen er at hele filmen skal bli jevnt eksponert for kjemikaliene. Hvis man bare legger oppi en sammenrullet film kan man risikere at den klistrer seg sammen og fremkallingen blir ujevn.

Heldigvis hadde vi en gammel film med oss som vi kunne øve oss på. Etter et par forsøk følte vi oss trygge på at vi kunne få det til. Lyset ble slått av og filmene våre ble pakket ut. Vi erfarte fort at det er stor forskjell på å gjøre det med lyset på og i total mørke. Det var svært frustrerende å stå i total mørke og fomle med filmen uten å få den inn på spolen. Faktisk så måtte vi gi opp og slå på lyset underveis. Filmen kunne  heldigvis legges i en lystett fremkallingstank i mellomtiden. Etter litt mer tørrtrening med en gammel ødelagt film gjorde vi et nytt forsøk. Etter enda litt mer fomling i mørket klarte vi endelig å få begge filmene på spolen. Hurra!

Her er en fin youtube video som viser hvordan man gjør det. Hadde ønsket vi så den før vi satt igang.

Etterpå var det bare å plassere spolene i tanken og la kjemien gjøre jobben. Når fremkallingen gikk mot slutten la jeg merke til at det var en del vi ikke hadde brukt. Det var det lille sorte røret som skulle vært satt inn i midten av spolen. Konsekvensen av denne bommerten var at filmen som lå innerst i spolen ble ødelagt. Lesson learned!

Synderen til venstre og resultatet til høyre. Delen av filmen som lå innerst i spolen ble overeksponert til det ugjenkjennelige

Spenningen var stor da negativene ble tatt ut av boksen. Heldigvis kunne vi puste lettet ut og se at man faktisk kunne kjenne igjen silhuetter av katter, biler og samboere som hadde fått lov til å bli foreviget av våre kamera. Suksess!

De fremkalte filmene ble hengt opp for å tørke. Da får man fine flate negativer som er lett å jobbe med senere, spesielt når negativene skal skannes. Negativene ble forsiktig tørket med en svamp. Da unngår man skjolder etter resterende vanndråper.

Oppløftet av vår suksess gjentok vi hele prosessen med 2 filmer til. Denne gangen var det småfilm (135mm) som skulle fremkalles. Øvelse gjør som kjent mester, og det var også tilfelle denne gangen. Lading av spolene gikk betydelig raskere og foregikk stort sett uten bruk av stygge gloser og emosjonelle utbrudd.

Nøyaktid tid og temperaturkontroll er viktig

Temperaturkontroll er veldig viktig, da de kjemiske prosessene er svært temperaturavhengig. Tabellene angir som regel fremkallingstid for en gitt temperatur, f.eks 20 grader. Hvis man ikke klarer å oppnå denne temperaturen må tidene justeres. Denne jobben blir betydelig forenklet med en kul  app:   “Massive developer chart timer”. Denne gir både oversikt over all slags kombinasjoner av film og fremkaller, men også en timer som justerer fremkallingstiden i henhold til angitt temperatur. Rett og slett fantastisk!

Foreløpig konklusjon er at fremkalling er gøy. Det er spennende og man får en spesiell mestringsfølelse når man klarer å produsere noe med sine egne hender. At det til tider kan være frustrerende gjør bare at gleden blir enda større når man endelig lykkes. Så dette skal vi absolutt prøve på igjen 🙂

Neste og siste steg i dette prosjektet blir printing av negativer på papir. Da får jeg endelig et håndfast bevis på fullført prosjekt!

Til slutt en liten oversikt over økonomien. Hva koster gildet?

*Man trenger 250ml av hver kjemikalie for å fremkalle 1 rull med 120 film.
**1 rull med 120 film gir 15 bilder
Prisene er hentet fra Norsk fotoimport

Prisen for å fremkalle hos en fotospesialist ligger på rundt 60-80 kroner. I tillegg må man vente mellom 1-4 uker på å få tilbake filmen. Så her sparer man faktisk både tid og penger, og så er det den ubetalelige spenningen da 🙂