De fremkalte filmene er nå klare for forstørrelse på papir. Nå skal vi endelig få et håndfast bevis på fullført prosjekt. Forstørringen går ut på at filmen blir projisert på et stykke fotopapir. På den måten kan man få store papirkopier fra små filmstriper
Filmen er et såkalt negativ, dvs. at alt som er mørkt i virkeligheten vises som gjennomsiktig på filmen og alt som er lyst i virkeligheten blir svart på filmen. Fotopapiret er hvitt, men blir mørkt når det blir utsatt for lys. Når man legger negativen på papiret og setter på lyset vil de svarte områdene på filmen forbli hvite på papiret (fordi lyset slipper ikke gjennom de mørke partiene) mens de gjennomsiktige områdene vil slippe lyset til papiret og det blir svart. På denne måten vil ting som er lyse i virkeligheten vises som hvite på papir. Det er lettere å forstå det når man ser eksempelet under. Legg merke til fargen på kjolen så blir det klart hvordan det fungerer.

Ferdig papirbilde til venstre og negativet til høyre

Fotopapiret blir som nevnt mørkt når det blir utsatt for lys. Blir det belyst lenge nok vil hele papiret bli svart. Vi trenger kjemikalier for å få til fremkallingen, men også for å stoppe prosessen slik at papiret kan bli utsatt for lys uten at det blir svart. 

 Som i tilfellet med filmfremkalling trenger man fremkaller, stopp og fiks. De to siste er de samme som vi brukte til å fremkalle filmen. Alle tre ble blandet ut i henhold til bruksanvisningen og hellet ut i fremkallingstrau.

Fremkaller, fiks og stoppbad

I tillegg til kjemikalier trenger man en forstørrer. Den har en kraftig lyspære som blir brukt til å eksponere fotopapiret. Under lyspæren har man en filmholder. Hodet med pæren og filmholderen kan flyttes opp og ned. På den måten kan man justere størrelsen på ferdig bilde. Lyspæren er koblet til en timer som kan programmeres. På den måten kan man få helt nøyaktige eksponeringstider.

Forstørrer og mørkeromslys

Siden papir er mindre lysfølsomt enn film er det mulig å ha på et svakt lys mens man jobber med forstørrelser. Det er dog kun en spesiell type sikkerhetslys med rødt eller oransje filter som kan benyttes. Så vi slår av lyset i rommet, setter på sikkerhetslys og er klare til å begynne.
Filmstripen settes inn i forstørreren. Deretter kan man justere størrelsen på bildet med å flytte opp og ned på filmholderen. Når vi er fornøyd med størrelsen justeres fokuset. Forstørrer lampen har et rødt filter som må taes på for å ikke eksponere papiret før tiden. Når filteret er på kan vi legge papiret under forstørreren.

Så lenge man bruker sikkerhetslys i rommet og rødt fargefilter på forstørreren kan man ha fotopapiret fremme uten at det blir eksponert

Hvor lenge skal papiret eksponeres? Det finnes et måleinstrument som kan avgjør dette, men jeg har ikke lært å bruke det ennå. Derfor lager vi en teststripe. En smal stripe med fotopapir legges under forstørreren. Mesteparten av papiret dekkes av en papirbit. Papiret blir deretter eksponert i 4 sekunder. Papirbiten flyttes og vi tar en ny eksponering. Vi gjentar dette 6 ganger. Da har vi fått eksponeringer på mellom 4 og 24 sekunder.

Teststripe med forskjellige eksponeringstider

Deretter kan vi fremkalle stripen og se hvilken eksponering som fungerer best. Stripen skal først 2 minutter i fremkalleren, deretter 10 sekund i stopp og 30 sekunder i fiks. Tilslutt blir papiret skylt i rennende vann i 2 minutter. Tidene har vi hentet fra kjemikalieprodusenten. Dette er  et av de få tilfellene der det kan lønne seg å lese bruksanvisningen.

Når vi ser på stripen ser vi at bildet blir for lyst etter 4 sekunder og for mørkt etter 12. Korrekt eksponering er derfor 8 sekund. Da kan vi sette inn et helt ark og eksponere det for 8 sekunder.

Ferdig bilde ligger til tørk

Etter fremkallingen kan vi ta oss et stille øyeblikk og beundre vårt håndtverk.  Fin følelse!