I juli hadde jeg gleden av å gjennomføre TransAlp challenge. Det er det desidert hardeste, men også kjekkeste sykkelrittet jeg har vært med på. Skal prøve å oppsummere mine inntrykk som kan være til hjelp for noen som vurderer deltakelse.

Hva er TransAlp?

Det er et 8 dagers etapperitt som går gjennom vakkert fjelllandskap i Tyskland, Østerrike og Italia. Etappene er mellom 8 og 12 mil lange og byr på omtrent 3000 høydemeter hver dag. Totalt består rittet av 676 kilometer og 20242 høydemeter. For full beskrivelse av årets etapper kan man besøke hjemmesiden til arrangøren. For å få et bilde av av hvordan rittet er kan man se høydekurven for en typisk etappe:

Høydekurve etappe 4

  Transport

Vi valgte å kjøre bil fra Norge til Tyskland og tilbake igjen. Det var mest fordi vi likte tanken på en biltur gjennom Europa og ville kombinere deltakelsen i TransAlp med en bilferie etter endt løp. Bruk av egen bil er veldig kjekt da det gir stor fleksibilitet og mulighet til å ta med seg mye bagasje. Det er selvsagt mulig å fly ned også. Løpet er lagt opp slik at man er ikke avhengig av egen transport mellom etappene. Bagasjen blir sendt direkte til hotellet/campen etter hver etappe og etter endt løp er det felles transport tilbake til start.

Vanskelighetsgrad

Kule nedkjøringer og fantastisk utsikter var fast innslag på alle etappene (Stillbilde fra film)

Terrenget var til tider ganske krevende, men likevel fullt sykkelbart for en over gjennomsnittet dedikert terrengsyklist. Hakket vanskeligere enn det man får oppleve i norske terrengsykkelritt,  men akkurat passe utfordrende til å få det spennende uten at man risikerte liv og helse. Det er en fantastisk opplevelse å sykle flytstier med en varighet langt over det man får oppleve i Norge.

Løpet varer i 8 dager. Uansett hvor godt trent man er så er det en stor påkjenning for kroppen. Det er ingen lette etapper underveis så det er full  kjør hver dag. Det er bratt oppover og til tider teknisk nedover, så det blir lite tid til å hvile underveis. Forutsetningen for å gjennomføre er tilstrekkelig restitusjon mellom etappene. Vi kom i mål ca kl 15 hver dag. Det er 3 timer før sperrefristen. Likevel følte jeg at vi akkurat hadde tid til å vaske syklene, dusje, spise og slappe av litt før vi skulle legge oss. Hvis man kommer i mål rundt sperretiden flere dager på rad får man gjerne ikke nok tid til skikkelig restitusjon og det kan bli veldig vanskelig å  fullføre.

Temperatur er også en faktor man må ta i betrakting. Det var godt over 30 grader hver dag, noe som kan være et problem for enkelte. Akkurat det med temperatur er vanskelig å trene på hjemme i Norge 🙂

Valg av sykkel

To fine stålsykler som ble brukt av et mixed-lag

Det var stor variasjon av sykkeltyper i startfeltet. Hva som er den beste typen er selvfølgelig opp til hver enkel å bestemme. Det avhenger mye av egne ferdigheter og ambisjoner. Mine tanker etter fullført løp er at man vinner mye mer på å ha en lett sykkel i oppoverbakkene enn det man taper på å måtte sykle litt saktere nedover på grunn av manglende demping. Jeg syklet på en fulldempet stisykkel med 120 mm vandring. Det var veldig gøy nedover, men jeg merket godt til den ekstra vekten og den oppreiste sittestilling oppover. En lett rittfulldemper med rundt 100 mm dempervandring ville vært et bedre valg i mine øyne. Er man veldig god teknisk og har ambisjoner om å sykle fort kan også en hardtail med store hjul (27,5″/ 29″) gjøre jobben. Ulempen med hardtail er at kroppen får mye mer bank sammenlignet med fulldemper. Er man god teknisk kan man i stor grad kompensere for dette med myk kjøreteknikk, men en hardtail vil uansett utsette kroppen for mer slitasje. Det merker man godt etter 8 dager på sykkelsetet.

Parritt

TransAlp er et par-ritt. Det kan være 2 deltakere av samme kjønn eller blandet lag. Tidtakingen stopper når begge lagemedlemmene har krysset mål. Jeg synes at det var en stor fordel, da man alltid har noen å snakke med og noen som kan hjelpe hvis det skulle skje noe. Valg av partner er ganske kritisk på dette rittet av 2 grunner:

1. Kondis Må helst ha omtrent samme kondis og ferdighetsnivå. Vi hadde omtrent 1 time i forskjell på Bergen-Voss tid og det merket vi mye. Det er ganske frustrerende å ikke kunne sykle så fort man kan fordi lagkameraten ikke klarer å holde følge. Like frustrerende er det å være den som sinker laget. På grunn av min dårlige kondis havnet vi litt bak i feltet i oppoverbakkene. Da havnet vi gjerne sammen med folk som også var dårlig nedover. Siden jeg er god nedover ble det mye forbikjøringer og litt frustrasjon fordi jeg ikke fikk syklet så fort jeg kunne på grunn av folk i løypen. Moralen er at hvis man vil sykle fort nedover, må man også ha kondis til å sykle fort oppover.

2. Gruppedynamikk Rittet varer i 8 dager. Det er lenge! I realiteten er man sammen med lagkameraten sin døgnet rundt. Det er en stor prøvelse selv for de beste vennskap. Når man i tillegg utsetter kroppen sin for store påkjenninger hver dag bidrar det til at irritasjonsnivået kan øke betraktelig. Så man må helst være sikker på at gruppedynamikken fungerer før man legger ut på en slik tur 🙂

Overnatting

En velfortjent hvil på hotell i Roveretto etter etappe 7

Her har man 2 muligheter. Man kan sove på campen sammen med mange andre deltakere eller man kan benytte seg av hotell. Campen er  gymsalovernatting der man må ha med seg liggeunderlag og sovepose. Det er godt tilrettelagt med dusj og klesvask, men man opplever selvfølgelig alle ulemper med å dele sovesal med 400 andre. Ørepropper er et must med mindre man har et meget godt sovehjerte. Vi valgte å gå for overnatting på hotell, noe som vi absolutt ikke har angret på. Etter å ha syklet i 6-7 timer er det veldig godt å komme til eget hotellrom der man kan dusje og slappe av i fred. Man får gjerne tilgang til internett og mulighet til å lade opp alt utstyr uten å være redd for at noe forsvinner. En bra hotellfrokost er også en meget god start på enhver dag. Ulempen er selvsagt at det koster litt mer, men her er det mye å spare på å bestille i god tid.

Organisering

Mekanikerteltet til Specialized

TransAlp er organisert med en presisjon og nøyaktighet som man forventer av et tysk arrangørkorps. Vi fikk utlevert hver sin bag ved start. Disse baggene ble transportert hver dag fra hotell til hotell slik at vi slapp å tenke på bagasjetransport mellom etappene. Underveis i etappene var det 2 matstasjoner der man fikk vann, energidrikk, frukt og bakverk. Et lignende serveringstilbud fant også sted i målområdet. Alt dette var inkludert i startavgiften. Dessuten var det mulighet for gratis dusj, klesvask og spyling av sykler. Flere sykkelmerker hadde servicetelt i målområdet slik at det var mulig å levere inn sykkelen for reparasjon og service. På kvelden var det felles pastamiddag for samtlige deltakere med utdeling av premier og informasjon om morgendagens etappe. På morgningen var det servert frokost. Vi fikk også utlevert en kartbok med høydeprofiler og beskrivelser av hver etappe. Den inneholdt også “kjørenoter” slik at man kunne finne frem i tilfelle man ikke så løypemerkene. Løypen var imidlertid veldig godt merket og vi fikk aldri bruk for kjørenotene.

Konklusjon

En av de mange stigningene i vakkert fjelllandskap og en huskelapp for etappen

Alt i alt var det en flott opplevelse, selv om det til tider var meget tungt. Morsomt hvor fort man glemmer smerten man opplevde i oppoverbakken når en fantastisk nedkjøring åpenbarer seg over bakketoppen 🙂 Jeg kan absolutt anbefale denne opplevelsen til alle terrengsykkel interesserte – TransAlp er en opplevelse for livet!

Bildegalleri

Min lagkamerat har fått filmet en del med sitt hjelmkamera. Jeg har klippet sammen en kort video som viser litt av det vi opplevde på en typisk etappe.